Om mote

Det er når man finner ut at man skal skrive om motehistorie at man får testet ut det velkjente lærerfenomenet “fortelle om noe man egentlig ikke kan”. Men jeg gir det et forsøk, og det blir vel mer refleksjon enn belæring.

Moten forandrer seg. Javel. Den går i bølger, låner, endrer og forkaster fra fortidens sortiment. Strømpebukser og skjortel – leistbrok ok kyrtli – var middelalderens antrekk, ikke langt unna dagens yogatights. Tunikaen fra antikkens dager har fått en renessanse og lue har man alltid brukt.

Ludvig Holberg skrev i en moralsk tanke, en epistel stilet som et brev til en ukjent venn, at han kler seg “efter Moden”, og at han oppfordrer sin venn om å gjøre det samme.

Den alltid medgjørlige Holberg avslutter sågar med å si at da skjegg ikke lenger er på moten og hans venn stadig holder fast ved sin ansiktsbehåring, vil ikke Holberg gjenoppta vennskapet før den heldige venn har raket sitt skjegg av. Han har i følge forfatteren fellestrekk med både geiter og mennesker, men har mangler som gjør ham til et “Monstrum i begge Leire”. Intolerant i kjærlighet der altså.

Og moten forandrer seg, skjegg er igjen populært og gammelt er blitt nytt og omvendt. Det er noe karnevalistisk over det hele. Hipsterkulturen er allerede på hell etter mange år med individualisering av moteuttrykkene, men individualiseringen er på ingen måte en moderne oppfinnelse, til tross for Holbergs behov for normering.

En ung tjenestepike i København skriver i et brev datert 15. juli 1776 til sin søster i Nord-Norge om nettopp moten og dens evne til å individualiseres og endres, men samtidig kopiere fortiden. Hun skriver at søsteren nok ønsker en beskrivelse av moten, men at dette er vanskelig, fordi “enhver har snart sin egen mote”.
Moten endres, men beholder trekk fra forrige stil, som for eksempel kjolene, som i følge brevskriveren nå ikke lenger er med forklær, “men med helt skjørt med store hofteputer som de forrige feskebensskjørt”. De gode gamle fiskebensskjørtene inspirerer fremdeles. Godt.

Så kommer det en fremtid, og hva den vil vise av moteuttrykk er vanskelig for meg å predike. Hatter kommer og går, bukseseler, høyvannslegg og kniplinger kommer og går. Selv er jeg i en blanding av lettethet og skuffelse over at Henrik den åttendes kreative penisfutteral neppe er på vei tilbake på en stund.
 
Nok om det.
 

© 2018  Den Gang Da