Om julen

Juletradisjoner er også en del av historien. Det er ikke til å unngå.
 
I julen så jeg en gang et intervju med en liten Finnmarksjente på nyhetene. I breddekringkastingens navn hadde NRK sendt en reporter til en barnehage i vårt nordligste fylke for å spørre om barna syntes det var kaldt. Du kan si hva du vil om NRK, men de lar i hvert fall folket komme til orde i viktige saker. Uansett ble altså denne jenta spurt om hun syntes det var kaldt. ”Nei”, sa jenta, ”det er ikke kaldt, bare litt ondt på fotan”. Det er slike svar som får meg til å tenke at vi mennesker kan stå imot det meste av utfordringer.
 
Og utfordringer er det nok av, særlig i julen. Julen minner om Cubakrisen; intense dager der mennesker som vanligvis skyr hverandre som pesten må leke dialog for å unngå utslettelse. Det er sølvpuss, sprø svor, prestasjonsangst og påtvunget ettertanke. Det er Mariah Carey fra skjulte høyttalere på kjøpesentre med svette og stressede fedre i eksistensiell og motorisk krise ved den selvbetjente pakkedisken, situasjoner som kan gi eldre folk enn barnehagebarn fra Alta kalde føtter. ”Er du sikker på at det ikke var Fitbit Charge han sa, Eva? Ja, nå har jeg uansett pakket inn, så han får heller bytte hvis det er feil. Hva? Byttelapp?”
 
Det er sosiale koder og usikre bekjentskaper. ”Karsten, bør vi sende julekort til søsteren til Kenneth? Vi fikk et av henne for fjorten år siden og vi traff jo hverandre utenfor Eda i mars.”
 
Det er gamle budskap som stadig fremstår like overraskende. ”600 spenn for den kvasten der?! Da er det fanken meg best at det ikke drysser så mye som en barnål før første nyttårsd… Hva f…, Simen! Få broren din ut av den juletrepakkeren!”
 
Men selv om slike utfordringer står i kø, i godt selskap med stressnakke, sitrussjokk og julesyre, holder vi ut, fordi det er en del av pakka. Og vi vil jo gjerne ha hele pakka. Fra Mariah Carey til juletre. Fra Gulltopp til Sølvguttene. Fra sprø svor til trøndersk-engelske vitser som har gått tyve år over datostemplingen. Vi holder rett og slett ut fordi det er tradisjon.
 
Så får det heller bare være litt kaldt på føttene.
 
God jul!

© 2018  Den Gang Da